Fremmede arter er planter og dyr som innføres i områder der de ikke hører hjemme. Alle arter er tilpasset sine omgivelser, og det er umulig å forutsi konsekvensene av å flytte på dem. Mange av de fremmede artene klarer ikke å etablere seg skikkelig, og utgjør ingen stor trussel mot biologisk mangfold i Norge. Men en del arter trives altfor godt, og fortrenger våre hjemlige arter. I tillegg til å utgjøre en trussel for naturmangfoldet, kan fremmede arter utgjøre en trussel mot menneskers helse og medføre store kostnader for samfunnet.

Artsdatabanken har som oppgave å føre oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i Norge, og vurdere hvor stor risiko disse artene utgjør. Over 200 arter er klassifisert som «høy risiko» eller «svært høy risiko». Les mer om Artsdatabanken og fremmede arter her.

 

Hageplanter og hageavfall

Hageplanter som har rømt er en av de største truslene for det biologiske mangfoldet i Norge. Det er nå kommet en ny forskrift som forbyr mange av de mest skadelige fremmede artene. Fra 1.1.2016 er det ikke lenger lov til å plante ut bl.a. lupiner, rynkerose eller gullregn i hager, parker og ande uteområder. Se en fullstendig liste over hvilke arter som blir forbudt her (link til pdf)

Det viktigste du som privatperson kan gjøre for å hindre spredningen av fremmede arter, er å unngå de mest problematiske artene. Sjekk hvilke arter som står på svartelista, og ikke plant disse i hagen. Du kan også si ifra til naboer, venner og bekjente og oppfordre disse til å unngå problemartene.

Dumping av hageavfall i naturen er en kilde til spredning av fremmede arter, i all hovedsak på grunn av frø eller levedyktige røtter og andre plantedeler som dumpes. Det er derfor viktig at hageavfallet ikke kastes i naturen, men leveres til mottak. I Harstad kommune kan hageavfall leveres til Åsegarden Massedeponi. Hageavfallet må sorteres i gress/mose og kvist/trær.

 

Tromsøpalmen

Den mest utfordrende fremmede arten i Harstad kommune er tromsøpalmen (heracleum persicum). Planten er flerårig, og kan bli flere meter høy. Den sprer seg ved frø, eller ved løsrevne stengler og rotdeler. Hver plante kan produsere tusenvis av spiredyktige frø, og arten spres derfor lett og kan danne store bestander. Tromsøpalmen er en såkalt «svartelistet» art, og utgjør en svært høy risiko for stedegent naturmangfold. Plantesaften til tromsøpalmen er dessuten giftig og kan gi stygge brannsår der den kommer i kontakt med huden. 

Tiltak for fjerning av planten er både tids- og ressurskrevende, men fullt mulig å realisere. Flere kommuner i Nord-Norge, bl.a. Tromsø, har iverksatt tiltak for å fjerne eller begrense arten, ofte med stor suksess. Frøplanter og unge planter bør dras opp, fortrinnsvis om våren, før planten vokser seg for stor. Større planter kan graves opp og rotknollen kuttes, gjerne med en skarp spade, og så legges til tørk på bakken. Slått er også et effektivt tiltak for å bekjempe tromsøpalmen, men plantene må slås 3-4 ganger årlig over flere år for å utarme plantens rotsystem. Det er viktig å fjerne plantedeler, da de vil fungere som gjødsel om de blir liggende. Det er viktig å passe på at man ikke dumper dette hageavfallet i naturen, da man da vil spre tromsøpalmen til et nytt område. 

 

Tromsøpalme

 

Kilde: Artsdatabanken.no, Sabima.no, Regjeringen.no