Norges første Trygge Lokalsamfunn

hk-trygge_lokalsamfunn-300px.png

Dette betyr at vi har forpliktet oss til å jobbe aktivt med skade- og ulykkesforebygging. For å bli et trygt lokalsamfunn (Safe community) må lokalsamfunnet oppfylle sju kriterier. Vi ser at det å samarbeide på tvers av enheter i kommunen og lokalsamfunnet forøvrig er en av suksessfaktorene i det lokale arbeidet.

Harstad kommune ble den første kommunen i Norge som ble godkjent som medlem i WHO nettverket for Safe Communities. Harstad ble utnevnt til Trygt lokalsamfunn den 6. juni 1994. Utnevnelsen ble foretatt av WHO-Collaborating Centre on Community Safety Promotion. Bakgrunnen var åtte års aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer. Harstad kommune også var første norske kommune som ble regodkjent, i 2003. Vi ble regodkjent for andre gang i 2014.

Følg oss på facebook: https://www.facebook.com/tryggelokalsamfunnharstad/

 

 

 

 

 

Kontaktpersoner

Elin K. Storsletten 
Mobil: 913 87 549
Havnegt. 1, 9479 Harstad

Aktiviteter og resultater

  • Bergsodden sykehjem har støtdempende gulvbelegg på alle pasientrom. Dette for å forebygge fallskader. Karlstads universitet forsker på gulvbeleggets effekt.
  • Bruken av piggsko/isbrodder har økt markant de siste årene. Holdningsskapende arbeid over mange år har skapt resultater. På aktivitetssenteret har vi «piggstol» ved utgangen for å kunne sette seg ned og ta av/på piggsko eller isbrodder.
  • Flere aktører i Harstad jobber med å redusere skader og ulykker. Arbeidet med Trygge Lokalsamfunn gjennom mange år, har bidratt til en holdningsendring.
  • Strøsandprosjektet er et samarbeid mellom arbeidslaget i Harstad kommune og Frivillighetssentralen. For noen år tilbake ble det sagt at ingen av dem som hadde mottatt sand fra strøsandprosjektet hadde vært innlagt på sykehus i Harstad med bruddskader.
  • I Folkehelseuka i Harstad 2018 satte vi opp demonstrasjonsleiligheten "Den trygge boligen" på Ativitetssenteret på Sama, her var det 5-600 stk innom i løpet  av uke hvor de fikk tips og råd til hvordan du kan gjøre hjemmet ditt litt tryggere.
  • Refleksvenner er innbyggere som får reflekser fra Trygge lokalsamfunn Harstad og deler dem ut til refleksløse medtrafikanter.
  • På Verdens aktivitetsdag 2019 arrangerte vi Norges største seniortrening med 116 deltagere og over 40 arrangører og frivillige. Målet var å øke fokus på trening som fallforebyggende tiltak og at deltagerne skulle lære seg enkle øvelser for bedre styrke og balanse.

Børge Ytterstad har tidligere dokumentert følgende resultater:

  • Brannskader blant barn under 5 år bosatt i Harstad ble redusert med 53% i perioden 1985-94.
  • Trafikkskader for alle aldersgrupper er redusert med 27% i samme periode.
  • Bruddskader (fallfrakturer) blant hjemmeboende eldre over 65 år er redusert med 26% i samme periode.
  • Voldstilfellene ble redusert med mer enn 50% i perioden 1990-95

Harstad har grunnleggende kunnskap, erfaringer og gode resultater fra mangeårig arbeid med det ulykkesforebyggende arbeidet. Harstad kommune har en viktig rolle i arbeidet med erfaringsoverføring til andre kommuner som satser på ulykkesforebyggende arbeid innenfor rammen av Trygge lokalsamfunn (Safe Community).

Organisering

De ulike gruppene i Trygge lokalsamfunn Harstad er sammensatt på tvers av enheter og etater, både kommunalt og ellers i samfunnet. Dette fører til en utvidelse av nettverk og et utstrakt samarbeid som fremmer det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, men det gir også andre synergieffekter kommer kommunens innbyggere til gode.

 

Organisering Trygge lokalsamfunn 2018

Kriterier for å bli et trygt lokalsamfunn

For å oppnå status som et sikkert og trygt lokalsamfunn - a Safe Community - må en oppfylle 7 internasjonale kriterier i forhold til organisering, program, dokumentasjon og arbeidsmetoder.

  1. Den lokale eller regionale organisering skal være basert på samarbeid og partnerskap, ledet av en gruppe sammensatt på tvers av fag, sektorer og forvaltningsnivåer, eventuelt også med politisk deltakelse.
  2. Arbeidet skal styres av flerårige handlingsplaner som omfatter begge kjønn, alle aldersgrupper og alle relevante skadearenaer og skadetyper.
  3. Handlingsplanene skal vie særlig oppmerksomhet til grupper og miljøer som er spesielt risiko- og skadeutsatt eller sårbare av andre grunner.
  4. Handlingsplaner skal være utarbeidet på grunnlag av aktuell erfarings- og forskningsbasert kunnskap.
  5. Arbeidet skal være basert på best mulige skadedata og gode analyser av hendelsesforløp og  årsaks-sammenhenger.
  6. Handlingsplaner og enkelttiltak skal være gjenstand for en systematisk oppfølging og evaluering.
  7. Godkjenning forutsetter deltakelse i etablerte nasjonale og internasjonale nettverk.

Relevante lenker